Tillit

Å stole eller ikke stole, det er spørsmålet! Det vil si, stole på mennesker. Er vi virkelig til å stole på som medmennesker, eller er vi oss selv nærmest? Jeg tenker ofte på om det kunne vært godt å vrengt seg for en god venn, men er det lurt å vrenge sjela og sitt innerste for andre enn seg selv? Hm, som du sikkert forstår av dette innlegget så er ikke jeg så sikker på det.. Jeg kan vel godt kalles en skeptiker. Men det hadde vært så deilig å kunne lagt sine byrder på en skulder til! Og så tør jeg ikke... Hvis den betrodde i nærmeste fremtid blir sterkt urettferdig behandlet av deg selv, så er det ikke langt til "øye for øye, tann for en tann" følelsen hos den betrodde. Selv om alt egentlig kan bero på en misforståelse.. Trist egentlig, at vi på en måte er dømt til ensomhet i dette livet, i den forstand at våre innerste demoner alltid bør være kun hos deg selv og ingen andre.